The Future of Russian 1

Prosjektet The Future of Russian: Language Culture in the Era of New Technology holdt sin åpningskonferanse 17.–21. juni 2009 på vakre Solstrand. Deltagere fra Russland, USA, UK, Tyskland, Danmark og Norge diskuterte språk og litteratur-relaterte spørsmål i forhold til det russiske internettets utvikling og posisjon i dag. Sentralt sto bloggkulturen, i form av foredrag om tenåringers dagboksblogging og forfatterblogger; den klassiske litteraturens transformasjoner i foredrag om Pusjkin på Runet (det russiske internett) og store online biblioteksprosjekter; internettlitteraturen som lek og spill; språkrøksinitiativer som gramota.ru; alfabetspørsmålet (latinsk/kyrillisk); sosiale nettverk; forfattersider og leserkommunikasjon, og mye mye mer.

Sammendrag kan lastes ned fra konferansens hjemmeside, der også foredragseksposisjoner og presentasjoner snart vil bli tilgjengelige. Bilder kan ses her.

Solstrand skapte som vanlig den perfekte ramme for både de formelle og uformelle sidene av konferanselivet, med sjø- og badeliv og turer langs stranden. Som avslutning på konferansen dro vi på en intens RL-ekskursjon, Sognefjorden in a Nutshell, med vill vestlandsnatur, fjord og fjell, innlagt fottur, piknik i det grønne og strålende sol. En betimelig påminnelse om at den virtuelle virkeligheten ikke kan hamle opp med the real thing, i hvert fall ikke på Vestlandet.

Ord nr 1.000.000

Det er ikke bare  russerne driver med overvåkning av språkutviklingen. Noen steder telles i disse dager ord med stadig større spenning, for vi nærmer oss nå registreringen av det millionte engelske ordet. Ord nr 1.000.000 vil trolig oppnå registreringsstatus den 10. juni kl 10:22, dette etter beregninger av GLM, Global Language Monitor, som følger oppkomsten og spredningen av nye engelske ord over hele verden. Opp- eller nedtellingen er altså i full gang, og når dette skrives, er det 544 ord igjen før millionen er nådd.

Noen av ordene som kjemper om æren av å bli det millionte er typiske nettord, utbredte på sosiale nettverk som Twitter og Facebook, nemlig «defriend» (å stryke noen fra sin «venneliste» i Facebook) eller «defollow» (ditto i Twitter). GLM er selvsagt også på Twitter — og de sosiale nettverkene er viktige søkekilder for GLM når de finner frem til «nyordene». For «nyord» blir det ikke i denne sammenheng før et ord er blitt registrert brukt 25.000 ganger. Gjennomsnittlig hvert 98. minutt etableres et «nytt ord» på denne måten.

Men hva er, rent prinsipielt, et «nytt ord» og hvorfor får «defriend» en annen status enn det utmerkede ordet «bukseslange», som min min sønn oppfant helt spontant som toåring da han skulle benevne farens belte? Eller «tonebevegeren» om klaffene på en klarinett, «ballongsparkeren» om en tom tørkepapirrull (velegnet til å slå ballonger i været med), «papirarkeren» om printeren osv, osv? Og hva med dikternes okkasjonalismer, er det ikke ord?  Jo, visst er det ord alt sammen. Og de fleste av dem er langt mer interessante enn «defriend» og «defollow». Men her er det altså kun antallet forekomster som gjelder, og i  tradisjonell leksikografi skal der i tillegg vises til en rekke ulike funksjonelle kontekster for et ord, før det kvalifiserer til innlemmelse i en almen ordbok.

Hva skal ordet bevise? Trolig sin forventede levetid — ja, ikke nøyaktig, men det skal vise at det har guts nok til å overleve mer enn et par års bruk. Noen ord blir riktig gamle, kanskje 10.000–15.000 år, eller enda eldre, slike som «jeg», «en», «to», «tre», «hvem» o.l., mens andre ord bare blir knapt tusen år gamle — dette er ord som etter hvert erstattes av andre ord som betyr det samme. I England har man forsøkt å beregne hvilke ord som vil gå ut av språket i et slikt perspektiv, og kommet til at det gjelder ord som «dirty», «to stab», «to throw», «guts» — de er altså slike som forventes å leve i ca 800-1000 år.

Så da det er bare å vente og følge med. Skrive om bukseslanger og ballongsparkere på Twitter, kanskje?

Fra glamour til krise – slovo goda 2008

I Russland har man kåret årets ord 2008: krizis (krise). Når man betenker at årets ord 2007 var glamur (glamour), forstår man at mye har skjedd på ett år. Kåringen av “Årets ord” ble satt i gang i fjor av en av Russlands mest energiske individuelle språkrøktere, kulturologen og filosofen Mikhail Epstein. Lignende kåringer finner sted bl.a. i USA, Tyskland og Japan, og i år ser flere av kåringene ut til å peke i samme retning: årets tyske ord var Finanzkrise, mens det amerikanske var bailout. Hvem velger “årets ord”? I år involverte kåringen avisen Novaja Gazetas lesere, mottakere av Epsteins epostliste Dar slova, leserne av bloggen hans Klejkie listotsjki, samt en jury bestående av forfattere, filologer og filosofer tilknyttet et annet av Epsteins språkrøktsprosjekter, Senter for kreativ utvikling av det russiske språk. Juryen stemte over ca 100 innkomne forslag.

“Årets ord” er imidlertid bare én av fem kategorier i 2008-årets kåring av den russiske språkvirkelighetens mest iøynefallende elementer. Vinneren i klassen “Årets sjargonisme/neologisme” er pazitiff, en “albansk” forvrengning av det patetiske pozitiv med sine assosiasjoner til heroisk forskjønnelse av virkeligheten. Albansk? Et annet ord for russisk internettslang. I kategorien “Årets uttrykk” gikk seieren til president Medvedevs kosjmarit’ biznes (≈gjøre livet til et mareritt for (“marerittisere”) handelsstanden), ikke særlig standardspråkstypisk dannet av substantivet kosjmar, som betyr “mareritt.” Medvedev har fått kommentarer for å ta etter Putin i språkbruken, og selv om det denne gang er Putin som har plukket opp Medvedevs frase og bidratt til utbredelsen av den, er mønsteret kjent fra et annen klassisk putinsk verb, sjakalit’, dannet av sjakal (“sjakal”). Kategori fire er “Årets antispråk”: det mest bedrageriske, amoralske, propagandistiske ord eller uttrykk. Her gikk seieren til uttrykket prinuzjdenie k miru (det å tvinge til fred) med klar referanse til Russlands krigføring i Georgia i august 2008. Til slutt den fremtidsrettede kategorien “Årets for(hånds)ord,” en slags indikasjon på 2009, verbalt sett. Her var det uttrykket novye bednye (de nyfattige) — en parallelldannelse novye russkie (nyrusserne), som er ganske synonymt med nuvorisj (nouveau riche) — som fikk flest stemmer, en naturlig oppfølger av krizis som årets ord, og enda et skritt bort fra glamur-livet.

Neverbrev 2008

A.A. Zaliznjak har holdt årets neverbrevforelesning — om sommerens funn under de årlige utgravningene i Novgorodområdet. Alle som noen gang har hørt ham snakke om ferske neverbrev, vet at det er minst like spennende som når Poirot nøster opp kriminalgåten i siste akt. Selv hadde jeg fornøyelsen av en gjennomgåelse i Uppsala under Slavistmøtet 2004, der Zaliznjak var en av plenarforedragsholderne og kom reisende direkte fra Novgorod med håndskrevne avskrifter av de nyeste brevene i bagasjen, tekster som han steg for steg — lærd, pedagogisk og humoristisk — dechiffrerte og tolket på tavlen.

Sommeren 2008 brakte tolv nye neverbrev, syv fra det 14./15. århundre, fire fra det 13. århundre. Disse elleve ble funnet under utgravningene. I tillegg ble et halvt neverbrev funnet under arkeologenes inspeksjoner av gravearbeid på Mikhajlovgaten, hvor man drev og reparerte vannrørene. Det var sjefsinspektør S.V. Trojanovskij som fant brevet – og neste dag fant han like godt den andre halvparten! Dette neverbrevet, nr 962, er nokså omfangsrikt, på 8 linjer og nesten fullstendig bevart.

Det eldste neverbrevet i årets fangst er også det minste og korteste — 4×2 cm og ni bokstaver — men likevel, som det viser seg, fullstendig. På neverbrev nr 973 står det ГЕОНЕГОНЕ, som Zaliznjak med forklaringer til små avvik og språklige særegenheter tolker som «helvetes ild» (геоньскъ огнь < геенский огонь). Her står vi overfor et nytt teksttypefunn blant neverbrevene: et «magisk» brev, som en ondsinnet kan ha sendt eller lagt i huset til sin fiende, med håp om at det skulle bringe ulykke.

Zaliznjaks forelesning byr på flere godbiter, klikk og les! Og se hvem som var der og hørte på (bl.a. tre generasjoner Zaliznjak).

Normskred til trommer

Forskningsprosjektet Landslide of the Norm har avholdt sin siste konferanse, med tematisk fokus på normforhandlinger — all den metaspråklige og språklige aktivitet som kretser omkring — og interagerer med — normendringene og deres konsekvenser i russisk språk etter perestrojka. 2-3 dagers intens konferanseliv i de vanlige genrer: plenarsesjoner, foredrag, diskusjon, lønsjpauser og kaffepauser med mer diskusjon, middag om kvelden og bar om aftenen — ditto, båtekskursjon til vakre Rosendal Baroni.

Et nytt innslag i Landslidesammenheng var en 90 minutters trommesirkel ved Lars Kolstad, eller Trommelars. Med bilen fylt av ca 20 trommer av typen bougarabou og djembe, samt flere store bager fulle av rytmeinstrumenter. Tromming er genialt. Læringskurven i første “time” er stupbratt, især når det ut fra trommesirkelfilosofien også er “umulig å spille galt”. Trom som du er, står det på bilen til Lars. En trommesirkel er en kreativ måte å utforske dialog og metadialog — normforhandling — på. Ved å tromme sammen fikk vi noen nye innsikter i grunnforutsetningene for god og meningsfull kommunikasjon. Trommelars burde få flere jobber på UiB.

Tour de Norvège 2008

Så er årets sykkelodysse over, et eventyr av en tur, min årlige husmorferie, som jeg pleier å kalle det. Her er de harde fakta: 6 1/2 dag, 617 km, ca 6500 høydemeter, solskinn dagen(e) lang(e). Ruten startet i Øvre Årdal opp til Turtagrø (1/7), over Sognefjellet med en avstikker gjennom Visdalen opp til Spiterstulen og videre til Lom (2/7), buss/tog til Otta/Oppdal, så videre til Sunndalsøra (3/7), opp Aursjøvegen og ned Eikesdalen til Eresfjord (4/7), videre til Åndalsnes (5/7), så Trollstigen-Valldal, Vaksvik-Tresfjord-Vestnes-Molde (6/7) og til slutt opp til Kristiansund via Bud (7/7) og hjem med fly om kvelden. En liten fotoreportasje kan ses her.

Google speak

For noen år tilbake var jeg på en doktormiddag der rekkefølgen på talerne var blitt fastlagt (av toastmaster) på grunnlag av antall oppslag ved googling på navnet. Det vakte både humring og heving av øyenbryn. Googles innflytelse på mange områder av livet er blitt stor, også på språket. Våre blogg- og slavistikk-kollegaer i Russian-Cyberspace.org tok forleden opp en av de mange interessante språklekinitiativer på det russiske internettet, denne gangen utløst av Googles reklameaksjon i Moskvas gater. Mark Sandomirskij inviterer på sin livejournal.com-blogg til en orddannelseskonkurranse, der oppgaven er å komme opp med de beste neologismer som bygger på ordet ‘google’. Responsen har ikke latt vente på seg, nesten 200 kommentarer har bloggposten fått, og mange flere forslag. Her finner vi bl.a. Гугулевский бульвар, гуглять, Гуглобализация, архипелаг ГУГЛАГ, гугляндия, гуглояз, -Иди гугляй! og mange mange fler.

Konkurransen føyer seg til rekken av private språkrøktsinitiativer, ofte med et sterkt islett av språklek. Andre eksempler er Mikhail Epsteins prosjekt «Dar slova» og Ekaterinburgprosjektet djuponizmy eller Mil’ën nazvanij.

Russisk på randen av nervesammenbrudd

Russiske dialekter er det smått vi hører om og fra — sammenlignet med Norge i allefall, men nå brukes begrepet også kvasi-metaforisk. En av Russlands mest synlige og populære lingvister, Maksim Krongauz, ga i fjor ut en bok om “tilstanden” i russisk språk i dag, med tittelen Russisk språk på randen av nervesammenbrudd. I mange år har Krongauz observert utviklingen i russisk og skrevet populære artikler og spalter om den i pressen, og stadig føler han seg trukket mellom sin “profesjonelle” lingvistiske holdning til språket som lar ham se de radikale endringene i språkkulturen som noe naturlig og sin egen indignerthet som menig (dannet) språkbruker over den samme utviklingen. Noen kritikere har ment at det er Krongauz, og ikke språket, som er på randen av hva nervene kan tåle, men Krongauz må også krediteres for å lede oppmerksomheten på slående utviklingstrekk i russisk i dag og knytte interessante resonnementer til dem, til glede for almenheten.

Krongauz har gitt mange intervjuer i anledning boken, senest i Komsomol’skaja Pravda 4. april 2008. De pr 6. april 78 kommentarene til intervjuet kunne være verd en egen bloggpost, men jeg vil holde meg til Krongauz selv i dag. Innledningsvis oppsummerer han russisk i dag som delt i fire “dialekter”: “glamour”-språket, bandit- og skjellsordspråket, utenlandske-lånord-språket og internettspråket.

Krongauz advarer mot alle de fire dialektene: glamourspråket er fullt av ideologi, skjellsordspråket står i fare for å bli helt utvannet (her taler Krongauz vulgærspråkets sak, slik skjønnlitterære forfattere også stundom gjør: det skal spares til særlige anledninger), lånordene tas inn ukritisk og ofte innholdsløst, internettspråket kaller han en lek for de lærde, men en fare for de ulærde.

Når Krongauz’ innledende eksempler fra glamour-språket (ordet “glamour” [гламур] selv ble kåret til “årets ord” i Russland i 2007) får intervjueren til å trekke på smilebåndet, trekker lingvisten et lettelsens sukk: da er ikke alt tapt enda! Når man slutter å smile (dvs reflektere over språket), da er det virkelig smått stelt med språket og språkkulturen. Språklig refleksjon er det heldigvis fortsatt mye av i Russland — mer enn nok for meg som prøver å skrive en bok om det!

Terminal Øst: lansering av lansering

Onsdag 5. mars 2008 var det slippefest for artikkelsamlingen Terminal Øst: Totalitære og posttotalitære diskurser i Bergen. Dagen bød i øvrig på et snøkaos uten sidestykke denne vinteren, og til glede for alle som måtte måke snø den dagen, har vi nettpublisert den multimediale lanseringen. God lesning/reise!

Ta toget til boklansering i Bergen!

Det nærmer seg boklansering for Terminal Øst: Totalitære og posttotalitære diskurser, utgitt på Spartacus forlag og redigert av undertegnede sammen med Susanna Witt. Lanseringen blir en audiovisuell happening med smakebiter fra boken and beyond. Der vil du få svar på bl.a. hvorfor den har tog på forsiden. Ved siden av en presentasjon med musikk, bilder, lyd, tekst, får vi fire akademiske “stunts” — ultrakorte foredrag à 5 minutter — om hhv “Multikunstneren Jurij Andrukhovytsj,” “Om å gå eller hvile på skinner og å gå eller hvile på skjær,” “Frå sovjetisk til postsovjetisk dissidens: to tilfelle” og “Stalin på Bergen Rådhus.”

Vi håper på stort oppmøte. En journalist i hovedstadspressen som fikk plakaten tilsendt, svarte entusiastisk at han fikk lyst til å ta toget til Bergen og boklansering. En god idé! Ta toget til Bergen.

Tid og sted: Jusbygget, Dragefjellet, seminarrom 2, kl 13:00, onsdag 5. mars 2008. Velkommen!