Ja, Picasso var kommunist og Stalin-prisvinner og laget portrettet som en «gest» ved despotens død. Men jeg synes det er et viktig poeng at verken det franske eller det sovjetiske kommunistpartiet ville vite av det. Portrettet blir dermed i ettertid et symbol på misforstått støtte til et grusom tyrann. I tillegg er det jo ikke Picassos verk som sådan som skal henges opp, men et verk som blant annet består av et fotografi av det, noe som tydeliggjøres av to godt synlige hender som holder originalverket.

Det å vise et bilde av Stalin eller nevne Stalin er ikke synonymt med forherligelse. Det bør være mulig for en kunstner å bruke symboler på ondskap og grusomhet i sine verker uten å være forpliktet til simpel motpropaganda eller rituell avstandstagen. Den russiske forfatteren Viktor Jerofejev skrev for et par år siden en selvbiografisk bok med tittelen «Den gode Stalin». Men verken forfatteren eller boken er stalinistisk, selv om noen muligens vil tro det ut fra tittelen og forsiden. Snarere tvert imot.

Stalin var lidenskapelig opptatt av kultur. Mellom de utallige dødsdommene han avsa, leste han gjerne, ikke ulikt flere av sine åndsfettere i Hitler-Tyskland, og han var en filmfantast av de sjeldne. Han begrenset seg heller ikke til politisk korrekte verker. Men massene ble ikke slike kulturopplevelser til del. De måtte nøye seg med propaganda og kunst ferdigtygd av sensuren, for Stalin mente de ikke var modne for ting som kunne misforstås.

Flertydighet og mangfold er blant demokratiets adelsmerker. La oss bruke Stalin til det han burde brukes til, nemlig som motstykke til det liberale demokratiet. Det gjøres etter min mening i Lene Bergs verk. Debatten som har fulgt verket, er bevis på det.

Å bli nektet å få henge opp et enormt bilde på en offentlig bygning har like lite med sensur å gjøre som fjerning av tagging har det. Kanskje er konteksten feil. Kanskje burde verket hengt et annet sted enn på Rådhuset. Men la for all del “Stalin av Picasso, eller portrett av kvinne med bart” få være i Norges hovedstad for sterke meninger. Det ville gjøre meg mye mer stolt av å bo her enn all verdens Fløybaner og hemkomne fotballgull.