You are currently browsing the monthly archive for september 2010.

To- og flerspråklige poesiutgaver er blitt en sjeldenhet. Enda sjeldnere er det at vi bys på opptil flere oversettelser av samme dikt, som hver på sin måte gjengir meningen, ja, utvider meningspotensialet i originalen.

Den tiende internasjonale litteraturfestivalen i Berlin har i år fokus på Østeuropa. Forfattere, forskere, intellektuelle gir oss lesninger, bokpresentasjoner, kommentarer og refleksjoner; samtaler om vell av emner fra Balkans kulturelle fremtid via litterære oversettelser til vilkårene for sivilt samfunn i Russland, og mye mye mer. Programmet er også rikt krydret med musikalske innslag, som for eksempel jazz og poesi med Karbido & Andruchovytsch («Idyllischer Folk und Criminal Jazz treffen auf zimtfarbene Poesi). Eia var vi der.

Blant alle arrangementene er det ett som fremstår som spesielt gripende når dette foregår nettopp i Berlin: presentasjonen av Anna Altsjuks verk i tysk og russisk språkdrakt.

Anna Altschuk: Schwebe zu Stand, Übersetzung: Gabriele Leupold/Henrike Schmidt/Georg Witte, Nachwort: Michail Ryklin, Frankfurt/Main 2010, [978-3-518-12610-3, edition suhrkamp 2610], 12.- Euro.

Anna Altsjuk (1955–2008), russisk dikter, kunstner og fotograf, som hadde forlatt Russland og bodd i Berlin sammen med sin mann Mikhail Ryklin siden november 2007, forlot sitt hjem i Charlottenburg Langfredag, 21. mars 2008 og kom aldri tilbake. I dagene mens hun ble ettersøkt antydet både aviser og blogger at det lå politiske motiver bak forsvinningen, og aviser omtalte henne som Putinkritiker. Altsjuk hadde vært en av organisatorene av utstillingen «Ostorozjno, religija!» («Pass på, religion!») i Sakharovmuseet 2003, en utstilling som ble angrepet og vandalisert av ortodokse radikalere. Flere av organisatorene ble senere stilt for retten og anklaget for å ha nørt opp om religiøs og nasjonal strid. Rettsaken varte i to år, og endte for Altsjuks del med frifinnelse, men også med desillusjon og dyp depresjon. 11. april ble Altsjuk funnet i elven Spree, og alt tydet på at hun hadde begått selvmord.

Altsjuk studerte på 70-tallet og kom utover på 80-tallet i kontakt med konseptualistene, en ledende retning i russisk uoffisiell kunst på 80-tallet. Hun samarbeidet med musikere om poesi&musikk-happenings, og er ellers mest kjent for sin visuelle poesi. Hun var medlem ikke bare av PEN-klubben og den russiske forfatterforeningen, men også av Det internasjonale akademi for transrasjonell poesi.

Det er ingen enkel oppgave å formidle denne poesien i oversettelse, men Suhrkamps lille utgave er forbilledlig som en introduksjon til Altsjuks poetiske og språklige verden. Boken har to etterord: filosofen og ektemannen Mikhail Ryklins nekrolog og oversetternes blikk inn i «verkstedet.» Ryklin formidler litterære impulser og biografisk bakgrunn, og oversetterne karakteriserer Altsjuks diktning og forteller om sin egen kreative prosess med å oversette den. Vi får endog del i selve prosessen, idet flere av diktene gjengis i både to og tre oversettelser — der den ene ikke er et forarbeid til den neste, og bedre, men der hver ny tekst bringer frem en ny side, og ny mening, ved forlegget. For å klare dette, må oversetterne gå inn i Altsjuks egne meningsskapende kunstgrep og forsøke å la dem virke på tysk, så så si. En liten smakebit:

ра(дости гнуть)
испеПЕПЕЛинию
феникс (ли
кующий)
ил ЛИ БО
пьяный

———-

GLU(cksen)T
aus der asche LUGt
phönix lü
stern
o der WE der BE
trunken

———-

freuden schmiedend
aus der lineASCHE
ist das phö
nix jubel
oder LI(e) be(r) BO
trunken

———-

freud(voll führen)
ausASCHEerstehen
jubi LI
erender phönix
trunkener PO
et

Advertisements