Et av årets høydepunkter for den som er interessert i middelaldersk lokalhistorie, dagligliv og språk, er filologen Andrej Zaliznjaks rapport om sommerens neverbrevutgravninger. Jeg blogget om neverbrevforelesningen 2008, men for dem som har ventet på en rapport fra 2009 er det å si at funnene det året var for få og sparsomme til å fylle en hel forelesning. Ingen neverbrev i Novgorod, bare ett på 15 bokstaver i Smolensk og et enda kortere (8 bokstaver) i Staraja Russa. Til gjengjeld måtte Zaliznjak dele materialet på to forelesninger i år, for å få presentert alle funnene. 2010 har altså vært et usedvanlig rikt neverbrevår.

Første forelesning ble holdt fredag 1. oktober og fortsettelsen 6. oktober. Liksom i 2008 er et transskript av forelesningen lagt ut hos bloggeren mitrius, foreløpig bare del 1.

I Novgorod ble funnene i år gjort på et nokså lite, begrenset kvadratisk område som ligger i skjæringspunktet mellom flere års utgravningssteder, men ikke er blitt rørt ved tidligere. Saken er at man i de første utgravningsårene la ekspedisjonstoalettet hit — et sted måtte det jo ligge — og med årene er det blitt klart at denne lille flekken ligger svært sentralt til i en gård i Tsjernitsynagaten, og trolig er rik på neverbrevmateriale. I år skred man altså til verket. Det tok to dager å fjerne toalettet, og heldigvis ligger brevene dypere nede i lagene og var ikke blitt skadet av hverken oppføringen eller rivningen av «nybygget».

72 m3 jord ble gravet ut. Man finner gjennomsnitlig ett neverbrev pr 125 m3 jord, altså kunne man forvente å finne 0,6 neverbrev på denne flekken. Man fant 42! Dobbelt så mange som på de seks foregående årene til sammen og 73 ganger mer enn forventet! Det innebærer også at man under årets sesong endelig passerte det magiske tallet 1000 i antallet neverbrev fra Novgorod: vi har nå 1015 brev i alt.

Årets funn ble gjort i lag som dateres til hundreåret 1150-1250. Det går omkring 1 cm jord på ett år, og den første del av forelesningen behandler brev som beskriver livet på gården i første halvdel av 1300-tallet. De ble gjennomgått i den rekkefølge de ble funnet, og med tavle og kritt bygger Zaliznjak opp årets funn-narrativ i kjent kriminalgåtestil — spennende til tusen.

Ca 75% av funnene er fragmenter (25% er hele neverbrev), men noen ganger hører fragmentene sammen og stundom viser det seg at de er skrevet av samme hånd i flere ulike brev. Det første funnet i år oppviser en svært sjelden, men ikke helt ukjent forbytting av «o» og «u» i digrafen «ou» (altså «uo» istedenfor «ou» [уо for оу]) og etter hvert, etter flere funn de påfølgende dagene med samme sjeldne ortografiske særegenhet, ble det klart at det er en og samme person hvis brev vi finner. 15 brev av en og samme hånd ble funnet i år — og lagt til flere fra tidligere år av samme navnløse brevskriver. De fleste tekstene handler om en utestående sum, altså betaling for en vare, men så kommer flere sammenhørende fragmenter som viser seg å være avskrift av en bønnebok, en liturgisk tekst. Dette er en nokså sjelden sjanger for neverbrev, som stort sett handler om dagligliv og handel. Man legger også merke til at det i gjeldsbrevene flere ganger dreier seg om en munkehette eller andre klesplagg for klosterboere. Brevskriveren er altså en kirkens mann. Få dager senere, med neverbrev nr 979, får brevskriveren et navn, idet et brev med samme ortografiske særegenheter (foruten uo for uo utelater denne karen vokaler uten å blunke) åpner med formelen «Fra Jakim til…» Jakim altså: kanskje er han klosterets skattemester, kanskje er han abbeden selv, og råder over en gård i byen?

Slik nøster Zaliznjak opp trådene til dagliglivets historie i Novgorod.

Advertisements