Poets&PadonkiA4Institutt for fremmedspråk og prosjektet «Landslide of the Norm» inviterer til slippfest for artikkelsamlingen

From Poets to Padonki: Linguistic Authority and Norm Negotiation in Modern Russian Culture
red. Ingunn Lunde & Martin Paulsen
(Slavica Bergensia 9)

Presentasjon av boken og prosjektet med smakebiter
Akademiske stunts:
· om bloggeren og forfatteren Tatjana Tolstaja
· forfatteren Aleksej Slapovskij
·  russisk på Internett

Med: Martin Paulsen, Ingunn Lunde, Tine Roesen, Ellen Rutten, Alexander Berdichevsky

Boken setter fokus på språkkultur i Russland i perioder der språknormene er blitt brutt, utfordret, forhandlet og redefinert: etter revolusjonen og etter Sovjetunionens fall. Bidragene studerer fenomener i skjæringspunktet mellom sentralisert språkstyring og språksamfunnets kreative respons.

Slippet avrundes med en ultrakort presentasjon av oppfølgerprosjektet «The Future of Russian», med fokus på nye  arbeids- og formidlingsformer (podkast, blogg mm). Vi lover et lærerikt og underholdende program på 45 minutter etterfulgt av en lett lunsj.

Hjertelig velkommen!

Tegneserier mot banning

Tegneserier mot banning

Myndighetene er ivrige språkrøktere i Russland. I øyeblikket går debatten høyt i alle russiske nettaviser om et par nylig (1. sept 09) tillatte former i standardnormen. Slike som at кофе (kaffe) nå kan være både neutrum og masculinum, mens masc. før var ansett den eneste gangbare formen (selv om neutrumsformen var og er meget utbredt, og også har vært en tillatt form i mange autoritative ordbøker). Legg til et par «avvikende» betoninger, og særlig mer er det ikke i «den nye normen». De tilsynelatende små endringen har imidlertid satt sinnene riktig i kok, og hele debatten ser i øyeblikket ut til å bli emne for en masteroppgave ved Universitetet i Bergen – følg med følg med!

Også på andre felter føler myndighetene seg kallet til å «gjør noe». I Kursk har man således erklært krig mot banning. Fra nyttår, heter det, vil banning bli slått hardt ned på. Strategien er allerede lagt og består av fire trinn: Først vil det bli hengt opp plakater med retningslinjer for dannet oppførsel i hele byen. I andre trinn vil skolereglementene bli gjennomgått for å se om de slår hardt nok ned på ufin språkbruk. For det tredje vil man sette opp stands på steder hvor det samler seg mye folk, der man opplyser om følgene for banning (bot på inntil 1000 rubler eller 15 døgns fengsel). For det fjerde vil det bli delt ut løpesedler på gaten, med instrukser i «språklig sikkerhet»: her får man banneord og -uttrykk «oversatt» til neutrale fraser av typen «Oppførselen deres svarer ikke til mine forventninger». Disse ordlistene er det lokale lingvister som arbeider med i øyeblikket.

Kursk er ikke først ute. I Belgorod startet man med anti-vulgærspråk-kampanjer i 2004 og har håvet inn millioner i kommunekassen gjennom bøtlegging av banning. I årets første fire måneder ble det skrevet 5049 protokoller om banneepisoder. 173 personer ble fengslet og man har skrevet ut 1.753.100 rubler i bøter. 40% av inntektene går til videre bekjempelse av banning (30% går til politimenn som er spesielt flinke til å slå ned på banning og 30% til almenne tiltak for å opprettholde lov og orden) og initiativene mangler ikke. Studentene ved det teologiske seminaret har arrangert en Rock mot banning-konsert, og et av de nyeste prosjektene er å få skolebarn til å lage tegneserier med oppbyggelig anti-banningbudskap.

Prosjektet The Future of Russian: Language Culture in the Era of New Technology holdt sin åpningskonferanse 17.–21. juni 2009 på vakre Solstrand. Deltagere fra Russland, USA, UK, Tyskland, Danmark og Norge diskuterte språk og litteratur-relaterte spørsmål i forhold til det russiske internettets utvikling og posisjon i dag. Sentralt sto bloggkulturen, i form av foredrag om tenåringers dagboksblogging og forfatterblogger; den klassiske litteraturens transformasjoner i foredrag om Pusjkin på Runet (det russiske internett) og store online biblioteksprosjekter; internettlitteraturen som lek og spill; språkrøksinitiativer som gramota.ru; alfabetspørsmålet (latinsk/kyrillisk); sosiale nettverk; forfattersider og leserkommunikasjon, og mye mye mer.

Sammendrag kan lastes ned fra konferansens hjemmeside, der også foredragseksposisjoner og presentasjoner snart vil bli tilgjengelige. Bilder kan ses her.

Solstrand skapte som vanlig den perfekte ramme for både de formelle og uformelle sidene av konferanselivet, med sjø- og badeliv og turer langs stranden. Som avslutning på konferansen dro vi på en intens RL-ekskursjon, Sognefjorden in a Nutshell, med vill vestlandsnatur, fjord og fjell, innlagt fottur, piknik i det grønne og strålende sol. En betimelig påminnelse om at den virtuelle virkeligheten ikke kan hamle opp med the real thing, i hvert fall ikke på Vestlandet.

Det er ikke bare  russerne driver med overvåkning av språkutviklingen. Noen steder telles i disse dager ord med stadig større spenning, for vi nærmer oss nå registreringen av det millionte engelske ordet. Ord nr 1.000.000 vil trolig oppnå registreringsstatus den 10. juni kl 10:22, dette etter beregninger av GLM, Global Language Monitor, som følger oppkomsten og spredningen av nye engelske ord over hele verden. Opp- eller nedtellingen er altså i full gang, og når dette skrives, er det 544 ord igjen før millionen er nådd.

Noen av ordene som kjemper om æren av å bli det millionte er typiske nettord, utbredte på sosiale nettverk som Twitter og Facebook, nemlig «defriend» (å stryke noen fra sin «venneliste» i Facebook) eller «defollow» (ditto i Twitter). GLM er selvsagt også på Twitter — og de sosiale nettverkene er viktige søkekilder for GLM når de finner frem til «nyordene». For «nyord» blir det ikke i denne sammenheng før et ord er blitt registrert brukt 25.000 ganger. Gjennomsnittlig hvert 98. minutt etableres et «nytt ord» på denne måten.

Men hva er, rent prinsipielt, et «nytt ord» og hvorfor får «defriend» en annen status enn det utmerkede ordet «bukseslange», som min min sønn oppfant helt spontant som toåring da han skulle benevne farens belte? Eller «tonebevegeren» om klaffene på en klarinett, «ballongsparkeren» om en tom tørkepapirrull (velegnet til å slå ballonger i været med), «papirarkeren» om printeren osv, osv? Og hva med dikternes okkasjonalismer, er det ikke ord?  Jo, visst er det ord alt sammen. Og de fleste av dem er langt mer interessante enn «defriend» og «defollow». Men her er det altså kun antallet forekomster som gjelder, og i  tradisjonell leksikografi skal der i tillegg vises til en rekke ulike funksjonelle kontekster for et ord, før det kvalifiserer til innlemmelse i en almen ordbok.

Hva skal ordet bevise? Trolig sin forventede levetid — ja, ikke nøyaktig, men det skal vise at det har guts nok til å overleve mer enn et par års bruk. Noen ord blir riktig gamle, kanskje 10.000–15.000 år, eller enda eldre, slike som «jeg», «en», «to», «tre», «hvem» o.l., mens andre ord bare blir knapt tusen år gamle — dette er ord som etter hvert erstattes av andre ord som betyr det samme. I England har man forsøkt å beregne hvilke ord som vil gå ut av språket i et slikt perspektiv, og kommet til at det gjelder ord som «dirty», «to stab», «to throw», «guts» — de er altså slike som forventes å leve i ca 800-1000 år.

Så da det er bare å vente og følge med. Skrive om bukseslanger og ballongsparkere på Twitter, kanskje?

I Russland har man kåret årets ord 2008: krizis (krise). Når man betenker at årets ord 2007 var glamur (glamour), forstår man at mye har skjedd på ett år. Kåringen av “Årets ord” ble satt i gang i fjor av en av Russlands mest energiske individuelle språkrøktere, kulturologen og filosofen Mikhail Epstein. Lignende kåringer finner sted bl.a. i USA, Tyskland og Japan, og i år ser flere av kåringene ut til å peke i samme retning: årets tyske ord var Finanzkrise, mens det amerikanske var bailout. Hvem velger “årets ord”? I år involverte kåringen avisen Novaja Gazetas lesere, mottakere av Epsteins epostliste Dar slova, leserne av bloggen hans Klejkie listotsjki, samt en jury bestående av forfattere, filologer og filosofer tilknyttet et annet av Epsteins språkrøktsprosjekter, Senter for kreativ utvikling av det russiske språk. Juryen stemte over ca 100 innkomne forslag.

“Årets ord” er imidlertid bare én av fem kategorier i 2008-årets kåring av den russiske språkvirkelighetens mest iøynefallende elementer. Vinneren i klassen “Årets sjargonisme/neologisme” er pazitiff, en “albansk” forvrengning av det patetiske pozitiv med sine assosiasjoner til heroisk forskjønnelse av virkeligheten. Albansk? Et annet ord for russisk internettslang. I kategorien “Årets uttrykk” gikk seieren til president Medvedevs kosjmarit’ biznes (≈gjøre livet til et mareritt for (“marerittisere”) handelsstanden), ikke særlig standardspråkstypisk dannet av substantivet kosjmar, som betyr “mareritt.” Medvedev har fått kommentarer for å ta etter Putin i språkbruken, og selv om det denne gang er Putin som har plukket opp Medvedevs frase og bidratt til utbredelsen av den, er mønsteret kjent fra et annen klassisk putinsk verb, sjakalit’, dannet av sjakal (“sjakal”). Kategori fire er “Årets antispråk”: det mest bedrageriske, amoralske, propagandistiske ord eller uttrykk. Her gikk seieren til uttrykket prinuzjdenie k miru (det å tvinge til fred) med klar referanse til Russlands krigføring i Georgia i august 2008. Til slutt den fremtidsrettede kategorien “Årets for(hånds)ord,” en slags indikasjon på 2009, verbalt sett. Her var det uttrykket novye bednye (de nyfattige) — en parallelldannelse novye russkie (nyrusserne), som er ganske synonymt med nuvorisj (nouveau riche)som fikk flest stemmer, en naturlig oppfølger av krizis som årets ord, og enda et skritt bort fra glamur-livet.

A.A. Zaliznjak har holdt årets neverbrevforelesning — om sommerens funn under de årlige utgravningene i Novgorodområdet. Alle som noen gang har hørt ham snakke om ferske neverbrev, vet at det er minst like spennende som når Poirot nøster opp kriminalgåten i siste akt. Selv hadde jeg fornøyelsen av en gjennomgåelse i Uppsala under Slavistmøtet 2004, der Zaliznjak var en av plenarforedragsholderne og kom reisende direkte fra Novgorod med håndskrevne avskrifter av de nyeste brevene i bagasjen, tekster som han steg for steg — lærd, pedagogisk og humoristisk — dechiffrerte og tolket på tavlen.

Sommeren 2008 brakte tolv nye neverbrev, syv fra det 14./15. århundre, fire fra det 13. århundre. Disse elleve ble funnet under utgravningene. I tillegg ble et halvt neverbrev funnet under arkeologenes inspeksjoner av gravearbeid på Mikhajlovgaten, hvor man drev og reparerte vannrørene. Det var sjefsinspektør S.V. Trojanovskij som fant brevet – og neste dag fant han like godt den andre halvparten! Dette neverbrevet, nr 962, er nokså omfangsrikt, på 8 linjer og nesten fullstendig bevart.

Det eldste neverbrevet i årets fangst er også det minste og korteste — 4×2 cm og ni bokstaver — men likevel, som det viser seg, fullstendig. På neverbrev nr 973 står det ГЕОНЕГОНЕ, som Zaliznjak med forklaringer til små avvik og språklige særegenheter tolker som «helvetes ild» (геоньскъ огнь < геенский огонь). Her står vi overfor et nytt teksttypefunn blant neverbrevene: et «magisk» brev, som en ondsinnet kan ha sendt eller lagt i huset til sin fiende, med håp om at det skulle bringe ulykke.

Zaliznjaks forelesning byr på flere godbiter, klikk og les! Og se hvem som var der og hørte på (bl.a. tre generasjoner Zaliznjak).

Forskningsprosjektet Landslide of the Norm har avholdt sin siste konferanse, med tematisk fokus på normforhandlinger — all den metaspråklige og språklige aktivitet som kretser omkring — og interagerer med — normendringene og deres konsekvenser i russisk språk etter perestrojka. 2-3 dagers intens konferanseliv i de vanlige genrer: plenarsesjoner, foredrag, diskusjon, lønsjpauser og kaffepauser med mer diskusjon, middag om kvelden og bar om aftenen — ditto, båtekskursjon til vakre Rosendal Baroni.

Et nytt innslag i Landslidesammenheng var en 90 minutters trommesirkel ved Lars Kolstad, eller Trommelars. Med bilen fylt av ca 20 trommer av typen bougarabou og djembe, samt flere store bager fulle av rytmeinstrumenter. Tromming er genialt. Læringskurven i første “time” er stupbratt, især når det ut fra trommesirkelfilosofien også er “umulig å spille galt”. Trom som du er, står det på bilen til Lars. En trommesirkel er en kreativ måte å utforske dialog og metadialog — normforhandling — på. Ved å tromme sammen fikk vi noen nye innsikter i grunnforutsetningene for god og meningsfull kommunikasjon. Trommelars burde få flere jobber på UiB.

Så er årets sykkelodysse over, et eventyr av en tur, min årlige husmorferie, som jeg pleier å kalle det. Her er de harde fakta: 6 1/2 dag, 617 km, ca 6500 høydemeter, solskinn dagen(e) lang(e). Ruten startet i Øvre Årdal opp til Turtagrø (1/7), over Sognefjellet med en avstikker gjennom Visdalen opp til Spiterstulen og videre til Lom (2/7), buss/tog til Otta/Oppdal, så videre til Sunndalsøra (3/7), opp Aursjøvegen og ned Eikesdalen til Eresfjord (4/7), videre til Åndalsnes (5/7), så Trollstigen-Valldal, Vaksvik-Tresfjord-Vestnes-Molde (6/7) og til slutt opp til Kristiansund via Bud (7/7) og hjem med fly om kvelden. En liten fotoreportasje kan ses her.

For noen år tilbake var jeg på en doktormiddag der rekkefølgen på talerne var blitt fastlagt (av toastmaster) på grunnlag av antall oppslag ved googling på navnet. Det vakte både humring og heving av øyenbryn. Googles innflytelse på mange områder av livet er blitt stor, også på språket. Våre blogg- og slavistikk-kollegaer i Russian-Cyberspace.org tok forleden opp en av de mange interessante språklekinitiativer på det russiske internettet, denne gangen utløst av Googles reklameaksjon i Moskvas gater. Mark Sandomirskij inviterer på sin livejournal.com-blogg til en orddannelseskonkurranse, der oppgaven er å komme opp med de beste neologismer som bygger på ordet ‘google’. Responsen har ikke latt vente på seg, nesten 200 kommentarer har bloggposten fått, og mange flere forslag. Her finner vi bl.a. Гугулевский бульвар, гуглять, Гуглобализация, архипелаг ГУГЛАГ, гугляндия, гуглояз, -Иди гугляй! og mange mange fler.

Konkurransen føyer seg til rekken av private språkrøktsinitiativer, ofte med et sterkt islett av språklek. Andre eksempler er Mikhail Epsteins prosjekt «Dar slova» og Ekaterinburgprosjektet djuponizmy eller Mil’ën nazvanij.

Russiske dialekter er det smått vi hører om og fra — sammenlignet med Norge i allefall, men nå brukes begrepet også kvasi-metaforisk. En av Russlands mest synlige og populære lingvister, Maksim Krongauz, ga i fjor ut en bok om “tilstanden” i russisk språk i dag, med tittelen Russisk språk på randen av nervesammenbrudd. I mange år har Krongauz observert utviklingen i russisk og skrevet populære artikler og spalter om den i pressen, og stadig føler han seg trukket mellom sin “profesjonelle” lingvistiske holdning til språket som lar ham se de radikale endringene i språkkulturen som noe naturlig og sin egen indignerthet som menig (dannet) språkbruker over den samme utviklingen. Noen kritikere har ment at det er Krongauz, og ikke språket, som er på randen av hva nervene kan tåle, men Krongauz må også krediteres for å lede oppmerksomheten på slående utviklingstrekk i russisk i dag og knytte interessante resonnementer til dem, til glede for almenheten.

Krongauz har gitt mange intervjuer i anledning boken, senest i Komsomol’skaja Pravda 4. april 2008. De pr 6. april 78 kommentarene til intervjuet kunne være verd en egen bloggpost, men jeg vil holde meg til Krongauz selv i dag. Innledningsvis oppsummerer han russisk i dag som delt i fire “dialekter”: “glamour”-språket, bandit- og skjellsordspråket, utenlandske-lånord-språket og internettspråket.

Krongauz advarer mot alle de fire dialektene: glamourspråket er fullt av ideologi, skjellsordspråket står i fare for å bli helt utvannet (her taler Krongauz vulgærspråkets sak, slik skjønnlitterære forfattere også stundom gjør: det skal spares til særlige anledninger), lånordene tas inn ukritisk og ofte innholdsløst, internettspråket kaller han en lek for de lærde, men en fare for de ulærde.

Når Krongauz’ innledende eksempler fra glamour-språket (ordet “glamour” [гламур] selv ble kåret til “årets ord” i Russland i 2007) får intervjueren til å trekke på smilebåndet, trekker lingvisten et lettelsens sukk: da er ikke alt tapt enda! Når man slutter å smile (dvs reflektere over språket), da er det virkelig smått stelt med språket og språkkulturen. Språklig refleksjon er det heldigvis fortsatt mye av i Russland — mer enn nok for meg som prøver å skrive en bok om det!

Siste fra Twitter

Kategorier